Måste ses: Hans Rosling om jordens befolkning. Vi blir 11 miljarder år 2100, fattigdomen minskar, alfabetismen ökar, den rikaste miljarden människor på jorden släpper ut hälften av all CO2. Rosling är inte optimist – säger han – utan kallar sig positivist.
När jag ser filmen blir jag lite förvånad och lite uppmuntrad men jag noterar också att peak oil, peak resources och klimatförändringar knappt berörs. I en del av filmen talar han om afrikas potential. De behöver bara leda om floderna för bevattning, de kan ha massor av traktorer och maskiner brumma runt och ersätta de primitiva odlingsmetoderna.
Men om energin blir för dyr, om grödorna torkar bort och – i motsats till hans avslutning – den rikaste miljarden inte är beredda att sänka sin standard en bit. Var hamnar vi då?
Rosling er en nyliberalistisk vekstapologet!
”Det kan bli så mange som 13 milliarder mennesker innen 2100, i følge de ferskeste prognosene fra FN. Det mest sannsynlige anslaget er nå på 11 milliarder. For to år siden var det 9 milliarder. Aftenposten hevdet da de skrev om dette i fjor at ekspertene «trodde lenge at befolkningsvekstene ville avta». Det er feil. De fleste eksperter trodde ikke det, men fremtidsoptimister med en politisk agenda som fornekter vekstproblematikken – deriblant Hans Rosling – får viet mye plass for å hevde at befolkningsveksten ikke er noe å frykte (se klipp på NRK med Hans Rosling hvor han bagatelliserer befolkningsveksten).
Andre eksperter som den kjente forskeren Stephen Emmot, professor i beregningsvitenskap ved Cambridge og gjesteprofessor ved Oxford og andre kjente institusjoner, deler ikke Roslings og politikernes hysteriske optimisme. Han satte opp et drama med utgangspunkt i befolkningveksten kalt 10 Billion, som fort ble utsolgt og siden priset av publikum og kritikere (les om stykket her).
Stykket som har form av en forelesning og en gjennomgang av menneskets påvirkning på natur og klima de siste 200 år, levnes få om noen fremtidshåp om mennesket mangler vilje til å korrigere ferden mot stupet. Han oppsummerer både den vitenskapelige og personlige konklusjonen uten å snakke rundt grøten:
«We urgently need to do – and I mean actually do – something radical to avert a global catastrophe. But I don’t think we will.
I think we’re fucked.»
Dataene som lå bak stykket er siden publiserte i bokform i bestselgeren 10 billion.
For Afrika ligger prognosene på 4 milliarder for 2100, et tall som tilsvarte hele klodens befolkning for mindre enn 40 år siden. Verdens fattigste kontinent står overfor en katastrofe. Denne herjede verdensdelen har lite å hente fra Hans Roslings nyliberale vekstoptimisme. Om ikke radikale endringer skulle finne sted, vil lidelsene kunne anta proporsjoner de fleste helst ikke vil tenke på nå. Norge er heller ikke uberørt, og en av de store kvalitetene med Norge og Norden – nærhet til naturen og mye rom for enkeltmenneske og naturliv – trues av at det blir stadig flere om plassen ifølge SSB:
«De siste tiårene har Norge hatt en høy befolkningsvekst sammenlignet med resten av Europa», heter det i «Befolkningsframskrivninger 2014-2100» (les rapporten her). For Norge var veksten særlig sterk i 2008, 2011 og 2012. Da økte folketallet med over 1,3 prosent årlig, et tempo som dobler befolkningen på 53 år. Den høye veksten de senere årene henger sammen med høy innvandring. Og vi skal bli stadig flere – i «verste fall» veldig mange flere.»
Les artikkelen “Vi kan være 13 millarder om 85 år“ her”
http://www.kulturverk.com/2015/03/26/ny-klimalov-gir-liten-grunn-til-hap/
”Spännande” när olika forskare ser framtiden så olika. Personligen har jag svårt att se hur det ska kunna komma något gott ur en ökande världsbefolkning när vi redan är för många. De saker vi borde göra blir nog inte gjorda, därför kommer vi att ställas om istället för att ställa om och den tvingade omställningen blir långt långt värre än den valda.
Hur hanterar man det?
Ja, som Eivind Berge sier det, folk flest vil tro alt er mulig til intet er mulig.
”Hvis leonardokuppelteorien stemmer, vil det se ut for folk flest som om alt er mulig helt til nesten ingenting er mulig. Slik kan singularitarianerne tro på sin vidunderlige fremtid helt til siste slutt. Og den mest realistiske skildringen jeg har sett av hva overlevende kan vente seg i etterkant av kollapsen, er vel filmen ”The Road”.” – Eivind Berge
http://eivindberge.blogspot.no/2015/03/peak-oil-also-means-peak-renewables.html?showComment=1428951180392#c2822193921898351830
Godt sagt! Vi blir stilt om istedenfor å stille om.
Folk klager på de stadige omstillingene i stat og næringsliv, men de vet ikke hva de har i vente.
Se også siste artikkel hos Kulturverk: http://www.kulturverk.com/2015/04/13/globalt-fotoprosjekt-om-overbefolkning-og-overforbruk/